- Utstillingen tar opp tro, makt, utformingen av kirkerommet og reformasjonens betydning i samfunnet i 1500-tallets Norge, sier Marie Fongaard Seim ved kirkekunstavdelingen på museet.
Det er første gang siden oppstarten i 1894 at Norsk Folkemuseum arrangerer en reformasjonsutstilling, forteller hun. Det skjedde verken i 1917 eller 1937. Men i år viser museet fram noen av de viktigste bevarte gjenstandene fra reformasjonsårhundret.
Reformasjonsløype
I tilknytning til utstillingen er det laget en reformasjonsløype på Folkemuseet. Den starter ved stavkirken fra middelalderen. Så går den blant annet til bedehuset og prestegården, før den ender ved fengslet der Hans Nielsen Hauge satt bak lås og slå. Under åpning av reformasjonsutstillingen fikk en stor menneskemengde teste en del av løypa – med gode introduksjoner på hvert stoppested.
På bedehuset som Lars Oftedal i sin tid reiste, gav Olaf Aagedal en innføring i bedehuskulturen. Han entret talerstolen mellom bildene av Martin Luther og Jesus, og fortalte levende om salmesykkelen – eller trøorgelet – som bidro til atskillig fysisk trening før trimsykkelen ble oppfunnet.
På trappa til prestegården fra Leikanger tegnet Arne Bugge Amundsen et levende bilde av prestegården som bygdas kultursentrum. Den fungerte både som fattighus, prestekontor og åsted for viktige møter.
- Vi vet lite om hvordan prestene ble omskolert etter reformasjonen, men vi vet i alle fall at mange av dem hadde levd i ekteskapsliknende relasjoner før reformasjonen. Nå fulgte de Luthers eksempel og giftet seg, slik at samlivet kom inn i lovlige former, sa Amundsen. Professoren mente at på slutten av 1500-tallet var de fleste prester i Norge antakelig blitt rimelig lutherske.
Kirkeinteriør
Alle gjenstandene i reformasjonsutstillingen er fra før 1600. Blant gjenstandene er bl.a. Christian IIIs bibel fra 1550, katekismetavle, prekestol og døpefont med mer. Utstillingen skal også fungere som en introduksjon til den store utstillingen av etter-reformatorisk kirkekunst på Folkemuseet, som viser gjenstander fra norske kirker fra slutten av 1500-tallet til ca. 1800.
Biskop Peder Palladius skrev om kirkerommet i sin visitasbok midt på 1500-tallet: «Tre ting har dere innenfor disse dørene som dere må ta særskilt godt vare på. Og var ikke de her inne, da kunne dere selv gjerne være ute: Det første er prekestolen, det andre døpefonten og det tredje er alteret.» Reformasjonsutstillingen på Norsk Folkemuseum har hovedvekt nettopp på kirkeinventar fra 1500-tallet.